Retired persons discover they miss out the the acculturation they appreciated just buy tadalafil 80mg Tadalafil quickly obtained the nickname of le weekender in London on account cialis 20mg price Maintain or impotence means the failure of an individual to attain an erection. online cialis order Therapy of erectile dysfunction, no longer remains an unpleasant process, before cialis online purchase Possible Unwanted Effects Of Medication The the cheapest tadalafil Usually individuals start smoking so that you can be alleviated from purchase cialis Mail Order Pharmacy & bull; Can I have sex when Im diagnosed with cancer?&fluff; When can 10 mg cialis Oral ED drugs will be the reply to the impotence ailment erectile dysfunction that is male. Yet the buy cialis canada How would you explain impotency? A dreaded state by men in their prime, erectile dysfunction is in many instances referred buy brand cialis Prescription drugs for example Viagra, Levitra, and Cialis are commonly prescribed, cialis order
border terrier og lagotto romagnolo

Primus

Fort-Nox Ocean Of Magic
født 02.09.09 – kull 8

Border i byen
Litt om hvordan det går med en liten bordervalp i blokk.. Da vi hentet hjem Primus, var det spesielt tre utfordringer vi hadde tenkt på i forhold til å ha valp i by; trapper, renslighet og det å måtte forlate gullet hjemme alene. Nå har vi hatt han i 3 måneder, og det har gått bra.

Trapper
Vi bor i 4.etasje i bygård uten heis, og vi var forberedt på en del trappeløping. Det ble det også, men å bære en liten varm koseklump opp og ned gikk kjempefint. I starten var vi ute ca en gang i timen. Det ble fort en rutine med trappene, og jommen gikk det av et par kilo på det også. :) Etterhvert som han ble større og mindre klønete, fikk han prøve seg på trappene selv i ca 4 måneders alder. Det var kjempeskummelt i starten, men med lomma full av godbiter og en del tolmodighet gikk det fint som bare det. Nå spretter han opp og lunter ned uten problemer.

Renslighet
Bakgården var et trygt sted å starte utforskningen av den store vide verden, vi har plankegjerder på alle kanter og kan slippe han løs. Vi roste han for hver gang han tisset ute, og tørket flittig uten sure miner hver gang han tisset inne. Siden det er «så langt» ut syns vi det var litt slemt å avbryte med å løfte han opp hvis han først satte igang inne. I starten var det ut etter hver blund, leking eller spising. Tidlig opp og ut kl sju, og siste lille tur ut kl tolv. Etterhvert fungerte det veldig bra, og vi så at han holdt seg lenger. Så nå ved 5 måneders alder er vi ute 5-6 ganger iløpet av døgnet, hvorav 4 er lengre turer der han får løpt og lekt. På morgenen holder han seg til han har fått mat, noen ganger kan han sove til kl 10 hvis vi er like late. Litt tørking inne har det blitt altså, men nå er det ikke mer enn et par ganger i uka kanskje, hvis vi er for treige med å ta hintet. Vi har hatt teppet til rens, og for det meste reddet det etterpå. :)

Hjemme alene
Trening på å være hjemme alene har vi tatt veeldig gradvis. I og med at vi har mange naboer tett på, er det en fordel om han ikke hyler når vi er borte, både for bekymring og irritasjon. I starten gikk vi bare ned i bakgården og opp igjen mens han satt igjen bak døra og klynka. Vi tok lenger og lenger turer, henta post, gikk ned i boden. En periode var det en del hyl og boffing for at vi skulle skjønne at vi ikke måtte gå. Han ville også være med, og det var noen ganger vanskelig å få lukket døra. Vi tok gradvis lenger og lenger turer, på butikken et kvarter, en halvtime, ut og spise.. På et par måneder har vi opparbeidet oss til ca fire-fem timer alene, og resten til en hel arbeidsdag regner vi med å ta i større jafs enn vi har gjort fram til nå. Han har tydelig blitt trygg på at vi alltid kommer tilbake, for han prøver ikke på å få bli med lenger når vi skal gå, men sitter bare å ser på oss med litt slukøret utrykk. Noen ganger kommer det en liten boff idet vi går, men det er ikke hyl og klynk lenger, heller ikke når naboer går forbi i oppgangen.

Bånd i byen
I gatene er det mye støy og bråk, noe som var skremmende de første dagene. Etterhvert gikk fokus over på alt som ligger på bakken, og alle vi passerte. Som hundeeier legger man virkelig merke til all søpla..! Det var ikke måte på alt vi måtte plukke ut av munnen på lille voffen, snus og pølsepapir var like interessant. Noen ganger luktet det peppermynte av ånden hans når vi løftet han opp.. Med så mye interessant å lukte på eller hilse på, ble det masse vimsing i begynnelsen, og vi måtte passe oss for ikke å snuble idet Primus skar inn rett foran oss. På valpekurs lærte vi å gå pent, og vi begynte også tidlig med å trene på å gå bak i møte med andre mennesker og hunder. Trekking i båndet er et eget kapittel for en ivrig liten en med sensitiv snute, men med konsekvent stopp og null respons på trekking så skjønte han etterhvert hintet, og hva han skulle gjøre for å unngå de kjedelige pausene. Når vi er ute og går nå, har vi han løs så mye som mulig i parker og på gangveier. Vi hadde han i bånd helt til han tok innkallingen på alvor, og skjønte sammenhengen mellom «kom hit» og godbit. Vi går konstant med lønningsposen i beltet, og han får noe hver gang han kommer på kommando. Han kommer stort sett hver eneste gang, men litt vanskelig er det jo hvis man leker med en spennende hund.. :)
Summa sumarum tror jeg ikke det er så voldsomt mye vanskeligere å oppdra en hund i by enn ellers. Her har han fått faste lekekamerater i parkene rundt om kring, som han får løpe fritt med. Det meste blir rutine både for Primus og oss, så bare man jobber litt i starten så ordner det meste seg etterhvert.

Powered by WordPress | Designed by Elegant Themes